Hva skjer?

Litt som Bro, bro, brille

– Det blir litt som Bro, bro, brille, fortsetter hun. – Den som har flest vinner kampen.
– Hvilken kamp?
– Tja. Kampen om sannheten, livet, døden og alt det andre. Den som har flest sjeler får rett, kan du si.

(fra Discosatan, Aschehoug 2015)

Til minne om Vera Micalesen (1974-2018)

At Discosatan ble shortlista til Bokslukerprisen (Foreningen !les) i 2016, var en slags forløsning i arbeidet og utviklinga av Barnebokbad – og metoden bak. Vi trengte  «en Vera» til piloten. Det var helt nødvendig å sikre alt som sikres kunne, for å ha 100% kontroll på – og kunnskap om – hva som faktisk gikk galt, hvis noe gikk galt.

Det var ikke allverden som gikk galt – men vi lærte utrolig mye av det, nettopp fordi Vera er Vera.

I stedet for å utbrodere så foreslår jeg at du skaffer deg Discosatan og leser den (den fortjener å bli lest – også av voksne). Og så setter du av en time uten Facebookvarslinger og e-post, og kikker gjennom denne samtalen. Om ikke annet for å kjenne etter om du syns at Satan er litt for sterkt for barn.

Måten hun tar i mot spørsmålene deres, måten hun av og til spiller dem tilbake, og det alvoret og den respekten hun møter refleksjonene deres med… Hun lytter til dem. Med begge ørene.

Når dommedag kommer, teller Gud og Satan opp hvor mange sjeler de har, og så vinner den som har flest.

Jeg vet ikke hvor det blir av alle sjelene – ei heller Vera Micaelsen sin, men jeg føler meg nokså sikker på at hun ikke har vært til forhandlinger hos djevelens advokat, Gry Rita Bring-Gjedde, på Vormsund.

Takk for deg, Vera.
Hvil i fred, og på gjensyn.

Tom stol

 

Takk for knallgøye timer, sa de.

Vel. I lige måde, sier jeg!
Denne tilbakemeldingen (under) kom fra Kaja Westermoen Hovstøl i mai. Jeg mailet litt med Kaja nå nylig, og spurte blant annet om jeg kunne få lov til å dele både tekst og bilde – og det fikk jeg. Kaja er lærer for det som var 6b (nå 7b), ved Furlulunden skole i Mandal. De var en del av Rabalder-festivalen, som var DKS-tilbudet i kommunen denne våren. Og hun har helt rett. Det var knallgøy! Bare se den gjengen!

Hei Vilde 🙂

Takk for et supert opplegg! Vi har virkelig kost oss. Det har vært meget spennende å være med og ikke minst lærerikt.

Klassen synes timene på skolen ble gøyere og gøyere ettersom de skjønte mer og mer av opplegget. De klarte å reflektere over tekst på en annen måte enn tidligere, og de fikk virkelig dykket dypt inn i en tekst. Vi har jo aldri gått så i dybden i ei bok før 🙂 Jeg synes klassen har vært engasjert i timene på skolen, og de aller fleste viste jo at de absolutt hadde fått med seg innholdet. Jeg synes også at klassen viste deg at opplegget ditt fenget dem. Konsentrasjonen var rimelig god over lang tid! Ditt engasjement og gode vesen fenget dem også 🙂

Selve opplegget i Buen var jo knallbra! Jeg er så stolt av panelet og synes de klarte seg utmerket. Jeg tror vi gjorde et godt valg av elever 🙂 Det har vært meget lærerikt for de som var med og de vokste rimelig mye på selvtillit i dag. De fikk masse skryt av sine medelever og alle var enige om at de gjorde jobben på en strålende måte.

Endre var super og gjorde barna trygge. Nikolai sa til meg at han hadde vært nervøs da de kom til Buen, men med en gang han hadde hilst på Endre, så ble han rolig 🙂 Hils Endre så mye og si det!

I ettertid vil vi kunne referere til dette opplegget. Vi har lært en ny måte på hvordan å gå i dybden på tekst, og vi vil kunne jobbe med spørsmål på din måte. Dette er noe både jeg og elevene vil huske!

Takk igjen for knallgøye timer.

Mvh Kaja og 6b på Furulunden
Mandal, 3. mai 2018

Endre, som Kaja refererer til, er Endre Lund Eriksen. Og boka de hadde lest – og diskutert – var En terrorist i senga (Aschehoug, 2008).
Og herlighet så trivelig det er, når folk sier høyt at de har hatt det fint.

 

Vil du være med, så heng på!

Høsten så langt har bragt oss både hit og dit, og hjem til helgen. Vi har holdt seminarer i øst og vest, og vel så det. Det er utrolig fint – og inspirerende – å bli invitert til å møte lærere og bibliotekarer – og formidlere, som så tar verktøy og metode med seg videre.

I forgårs holdt vi seminar i Vestby kommune for en relativt liten gjeng som besto av barne- og ungdomsbibliotekarene i kommunen og alle norsklærerne på 5. trinn.
Sånn så de ut:

IMG_1966

Neida.
Sånn så de ut:

IMG_2291

Seminaret var en del av forberedelsene til Bjørn Ingvaldsen sin DKS-turné på nyåret, og jeg føler meg nokså trygg på at Far din vil bli grundig lest og diskutert, og jeg håper Ingvaldsen får en god opplevelse i møte med elevene når de skal møte ham i januar.

I går holdt vi en presentasjon i Østfold, på fagdag for skolebibliotekarer i grunnskole og videregående, i all hovedsak lærere. Vi skal tilbake til Østfold i desember for å holde seminar, og vi var invitert til fagdagen av Østfold kulturutvikling for å «vise hva de får» i desember. Det var også fint. Veldig fint med sukker på.

I tillegg kom det (nok) en påminning om det problematiske ved navnet Barnebokbad, og de misvisende assosiasjonene det kan gi. For som siste post på programmet var det et par som hadde tenkt at «dette er ikke relevant for meg» (som jobber i ungdomsskolen), og gikk i pausen. Det kan jo hende de hadde lyst til å dra og bade på badeland eller hente tidlig i barnehagen – alt er mulig, og alt er lov. Men det er litt synd også. Ikke at metoden bak Barnebokbad er svaret på alt som er vondt i verden, men etter tilbakemeldingene vi får – særlig fra lærerne – er at verktøyet er så nyttig. Uavhengig om de jobber i småskolen eller på ungdomstrinnet, eller på vgs.

Lærerne er de som kommer mest skeptiske inn på seminar (mange av dem blir helt krøllete av å skulle sitte i ring), men de er også de som er mest begeistra når de går ut. Så da er det jo dumt at de går ut, før de i det hele tatt har gått inn, liksom.

Sannelig om jeg vet hvor jeg vil med dette. Antagelig er det bare en «note to self» om å FIKSE DEN GREIA! Akkurat det er Widar Aspeli sitt uttrykk, men det gir god mening.
Å fikse det med navnet, altså.

Onsdag i neste uke skal vi holde seminar på Lillehammer. Det er jo en slags hjemmebane. Det er fylkesbibliotekene i Hedmark og Oppland som arrangerer, og jeg har fått vite at det er noen plasser ledig, så vil du være med, så heng på! Bare ta kontakt med cecilie.lonnum@oppland.org ved fylkesbiblioteket. Jeg kan nesten garantere at det blir en bra dag på jobben.

Det begynner klokka 10, så hvis du tar halv åtte-toget fra Oslo (det passerer for øvrig Gardermoen klokka åtte), så rekker du det fint. Og du rekker 16-toget hjem igjen.

Og si fra, da, hvis du trenger overnatting.
Det står ei ledig seng på loftet.

Hva da, Barnebokbad?

Navnet skjemmer ingen, sies det – og det er kanskje sant, men ofte må det likevel forklares. For seminardeltakere, for eksempel, som nesten hver gang påpeker: men dette må jo kunne fungere for andre grupper også? Og for lærere – og andre – som kanskje ikke helt makter å få øye på prosessen bak produktet. Og dette handler om prosessen.

Og for våre venner i Danmark, som ikke engang bruker begrepet BOKBAD (les om selve Bokbadets opprinnelse her), sier det seg selv at Barnebokbad … vel, det gir absolutt ingen mening.

Uansett, her er forklaringen bak navnet:

Det er våren 2016 og vi hadde trommet sammen alle samarbeidspartnerene som skulle være med på piloten. Foreningen !les hadde ordna skoleklasser og boka var plukka fra kortlista til Bokslukerprisen, Vera Micaelsen var forespurt og bekreftet, biblioteket på Lillehammer og Norsk litteraturfestival … alt var klart. Så kom det brått til det punkt at programposten trengte et navn! Dette skulle jo være et arrangement under festivalen – og programmet var på vei i trykken. Men det var jo så lett, for dette var jo et Barnebokbad (takk til Widar Aspeli for forslaget), og Barnebokbad ble det.

Vel. Arrangementet var – og er! – et Barnebokbad, og før vi visste ordet av det, sprang ordet av sted på egenhånd.

Så enn så lenge opererer vi med Barnebokbad – metoden bak.
Og har du et forslag til hva metoden kan hete, så kom med det!

Gummi-Tarzan ftw

Selvsagt sa vi ja til å komme til Silkeborg med en to-timers presentasjon av tankene rundt metoden bak Barnebokbad – når vi likevel var i nabolaget.

Vi møtte 6 lærere og Hans Jørn, et lille hold, og dro dem gjennom både bakgrunnen for hvordan metoden i det hele tatt kom til, samt første samtale – den som handler om spørsmålsteori.

Vanligvis når vi holder seminar, har deltakerne lest ei bok (den samme) som er utgangspunkt for samtalene, og siden vi denne gangen ikke hadde avtalt seminar, bare presentasjon, tok vi en råsjans på at vi kunne bruke «Gummi Tarzan» av Ole Lund Kirkegaard (det kunne vi!) og forberedte seansen ut i fra denne.

Ingen av dem hadde lest boken «i går», men seansen ble likevel en fin bekreftelse på at det virker. Og en fin illustrasjon på hvor mye av en tekst man likevel kan huske, når man husker sammen. I tillegg en påminning om at en bok som trigger engasjement og god samtale, verken trenger å være ny eller tykk.

Og en av dagene snart skal jeg skrive en liten rapport fra mandagens workshop i Aarhus. Da blir detdessuten litt mer om Gummi-Tarzan.