Spørsmål og svar

Hvorfor heter det Barnebokbad?

Da vi startet utviklingen av metoden begynte vi med mellomtrinnet, av den enkle grunn at det er her det blir det «strekk i laget» hva lesing angår. Og under arbeidet med piloten i 2016, trengte vi et navn til programposten under Norsk Litteraturfestival. Det ble Barnebokbad, for det var jo det det var, et bokbad ledet av barn. Bare se!

Kan man anvende metoden sammen med andre enn barn?

Absolutt. Det er strengt tatt ingen aldersgrense, verken opp eller ned. Forutsetningen er kognitiv kapasitet til å følge med på et narrativ, samt et adekvat språk for å uttrykke seg om dette. Metoden er utprøvd på barnehagebarn helt ned i 4-årsalder, og det er ingen øvre aldersgrense. Det som bestemmer er valget av bok, samt hvordan man ordlegger seg som samtaleleder.

Navnet gjør det litt vanskelig å overbevise lærere i ungdomsskolen og vgs. om at dette er et bra verktøy. Har dere noen tips?

Mona Eklund i Østfold kulturutvikling løste det hele nokså elegant ved å kalle arrangementet «Elevbokbad» i sin omtale av metoden og kurset.

Hvor lang tid tar det å gjennomføre?

For elevene (og lærer):

  • Høytlesing tar den tiden det tar (det kan være verdt å merke seg at det ikke er tykkelsen på boka som avgjør hvor gode samtalene blir, men hva den dreier seg om).
    TIPS! Sjekk lengden på lydbok, f.eks. på Bibliofil, Fabel eller Storytel. Det gir en grei pekepinn på hvor lang tid lesinga vil ta.
  • Samtalene. Disse er gjennomført på 3 x 60 min.
  • Så kommer det avsluttende arrangementet i tillegg, dersom dette er målet.

For samtaleleder:

  • Lese (seg opp på) boken.
  • Plukke ut passasjer for høytlesing.
  • Lage øvingsspørsmål (ev. høre med oss om det finnes fra før).
  • Gjennomføre samtalene (3 x 60 min)
  • Utarbeide ferdig manus.
  • Være tilstede ved arrangementet.

Må man arrangere et bokbad til slutt?

Neida, det må man strengt tatt ikke. Det er klart at et forfattermøte er en slags motiverende «gulrot» i enden, men det behøver ikke være et ordinært Barnebokbad.

  • Man kan gjennomføre metoden i forbindelse med et forfatterbesøk ved skolen gjennom DKS. (Blant andre har DKS i Akershus, Oppland, Asker/Bærum og Mandal hatt Barnebokbad på programmet sitt.)
  • Det går også an å lage et rollespill, der en lærer (eller en elev) spiller forfatteren (spesielt relevant dersom forfatteren er død).
  • Det er mulig å sende det ferdige manuset til forfatteren på e-post, og håpe på svar.
  • Det er også mulig å avtale at samtalen gjennomføres på Skype og vises på storskjerm (husk å avtale honorar!)

Husk uansett at det er ikke størrelsen på arrangmentet som er poenget. En samtale i et klasserom med 15 tilhørere kan være minst like givende som en programpost på festival med 400 i publikum.

Hvor mye koster det å arrangere et Barnebokbad?

Det kommer litt an på.

  • I og med at det leses høyt, trengs det bare et eksemplar av boken (som ev. kan lånes på biblioteket).
  • Dersom skole og bibliotek samarbeider og kan være samtaleledere, eventuelt to lærere (som leder samtalene i den andres klasse), har man ingen ekstra utgifter på dette.
  • Dersom Barnebokbad er en del av DKS-tilbudet, vil forfatter og samtaleleder få honorar gjennom ordningen. (Hør med kulturkontkakten ved skolen din, eventuelt i kommunen.)
  • Dersom du ønsker å bestille din helt egne forfatter, eller ønsker å gjennomføre dette i forbindelse med en festival eller lignende, tar du utgangspunkt i Norsk forfattersentrum sine satser. I tillegg må du regne med utgifter til reise, diett og opphold (dersom det er aktuelt). Disse finnes det statlige satser for.
  • For avstands-arrangement: Dersom du ønsker at forfatteren skal bruke tid på, eller sammen med dere, budsjettér med en godtgjørelse (tommelfingerregel: ingen skal jobbe gratis).

Må man lese høyt?

Det er i utgangspunktet et helt avgjørende element.

Det er den eneste måten å sikre at alle har det samme utgangspunktet ved inngang til de tre samtalene. Vi har også fått tilbakemeldinger fra lærere at det er mer jobb å følge opp lesing gitt som lekse, enn å bruke litt tid hver dag.

Vi forstår at det er utfordrende å sette av tid til høytlesing på skolen, kanskje særlig for de eldste elevene. En mulighet er å se på mulighetene for et tverrfaglig samarbeid, eksempelvis mellom samfunnsfag og norsk, slik at dere har flere timer til disposisjon.

Tips: Det kan se ut til at de nye læreplanene legger til rette for tverrfaglig arbeid, og at både lærere og elever gis mer tid til å gå i dybden.

Kan man bruke lydbok?

Absolutt. Da er det dog et poeng at læreren lytter sammen med elevene. Det er også viktig å kvalitetssikre innlesingen først, for ikke alle innlesinger er like gode – og gode bøker kan dessverre bli forstyrrende dårlige av feil innleser.

Kan metoden brukes på mer enn litteratur?

Etterhvert som flere lærere har deltatt på kurs, får vi stadig tilbakemeldinger om at de bruker metoden i flere fag – og ikke bare med litteratur. For noen er denne muligheten mer opplagt enn for andre. Mulighetene er det dog læreren selv som ser – og benytter seg av, ikke noe vi kategorisk kan påstå. Det er selvsagt svært hyggelig når vi ser at metoden umiddelbart tas i bruk, som et supplement i den pedagogiske verktøykassa.

Mestring. For hvem?

Et av målene med metoden har vært å gi følelse av mestring, også til dem som kanskje ikke opplever dette så ofte – og særlig ikke i møte med lesing og litteratur. Dem som av ulike grunner helst ikke leser. Metoden, både gjennom høytlesing og samtaleform, gir alle mulighet til å delta, med samme utgangspunkt.
Tilbakemeldinger fra lærere forteller at de ofte blir overrasket over hvilke elever som engasjerer seg mest, og at dette gjerne er litt «overraskende» elever.