Hei, forfatter!

La oss si at du har blitt spurt om du vil barnebokbades. Eller elevbokbades. Eller ungdombokbades. Eller kanskje bare bokbades av noen elever. Det er ikke så farlig hva de spør om. Det viktigste er at du vet hva du eventuelt sier ja til.

Her er en oppsummering av prosessen elevene har vært gjennom i forkant av arrangementet (den er litt lang, men det kan være verdt det):

Alle har lest boken din.
Du er invitert til å snakke om en spesifikk bok, og det betyr, i dette tilfellet, at alle har lest akkurat den boken. Både de som intervjuer deg og de som sitter i salen. Det er ganske fantastisk, hvis du tenker deg om!

De har diskutert den nesten ut og inn.
Gjennom tre samtaler har elevene pratet seg inn i boken din (igjen), fra tre ulike vinkler. I den første samtalen lærer de om spørsmålsteori, i den andre snakker de seg inn i teksten gjennom karakterene du har skapt, og i den siste snakker de om valg som tas i teksten. De prøver å gjennkjenne etiske dilemma og dramaturgiske konsekvenser – og diskuterer disse.

Teksten fortsetter under bildet

Lager spørsmålene selv.
Gjennom alle samtalene skriver de spørsmål som til skal stilles deg i arrangementet. De bestemmer også underveis – gjennom hemmelig avstemming – hvilke av dem som skal havne i det endelige manuset (avgjøres med alminnelig flertall).

Teorien de lærer heter spørsmålskvadranten og er utarbeidet av den australske filosofen Phil Cam. I løpet av den første samtalen lærer de at alle spørsmål man vil stille til en tekst, kan plasseres i en av fire kategorier:
Se i teksten (svaret står i boka)
Spør en ekspert (svaret står ikke i boka, men noen vet)
Bruk fantasien (de bruker fantasien for å svare)
Filosofér (de bruker fornuften for å svare)

Modellen ser slik ut (eksemplene er hentet fra boka Keeperen og havet av Maria Parr):

Teksten fortsetter under bildet.

Den femte kategorien.
I den siste samtalen lanseres enda en kategori før de skal skrive de siste spørsmålene, nemlig deg – forfatteren sjøl. Spørsmålene de skriver til denne kategorien handler gjerne om det å være forfatter, hvor du henter inspirasjon fra, hvem av karakterene som ligner mest på deg, om noe av handlingen er hentet fra virkeligheten, hvor lang tid du bruker på å skrive en bok, om du liker å danse osv.

Meningsløs fantasi?
I prosessen med utvelgelse av spørsmål, forsvinner alltid de som tilhører kategorien «se i teksten». Som regel forsvinner også spørsmålene de har skrevet til «spør en ekspert». Fantasispørsmål, slike som kan begynne med «Hva hadde skjedd hvis…», som for eksempel «Hva hadde skjedd hvis William ikke hadde greid å løse umuligheten?» (Luridiumstyven, Bobbie Peers), kan kanskje virke uinteressante all den tid de utfordrer bokens premiss. Det kan virke nærliggende å tenke at det eneste riktige svaret er «Da hadde det blitt en helt annen bok». Likefullt er greit å ha i mente at dersom spørsmålet stilles, er det slik at brorparten av elevene faktisk lurer på det. Så enten kan du pønske ut et annet svar på det – eventuelt høre med dem hva de tror selv.

Andre fantasispørsmål, som for eksempel «Hva liker (karakteren) å drive med på fritiden?» eller «Hvordan har (karakteren) det hjemme?» er også slike som kan virke litt vanskelige å svare på, men som regel har temaet dukket opp i diskusjonen i klasserommet. Og det går fint an å enten invitere dem med i refleksjoner rundt dette, om du ikke har et klart svar. Noen av dere kjenner jo karakterene ut og inn, og vet akkurat hvordan de har det hjemme og hva de driver med på fritiden. I så tilfelle er det antagelig ganske enkelt for deg å svare.

Kan det bli ubehagelig?
Brorparten av spørsmålene du får i et bokbad etter denne metoden er nokså langt unna de du ville fått i et «ordinært» bokbad. Den største forskjellen er at de er gjennomgående knyttet til teksten.

Noen ganger kan det dukke opp overraskende spørsmål som «Var det meningen å skrive en så ekkel bok?», slik Sverre Henmo fikk da han ble bokbadet om Det er bare kjærlighet. Det er jo et ganske frekt spørsmål vil noen si, men det rommer potensielt enormt mye som kan være interessant for deg å høre! For her er det helt tydelig at gruppa har diskutert en hel del. Hva er det de syns er så ekkelt? Det får du ikke vite dersom du ikke spør tilbake: Få høre! Fortell hva dere syns var så ekkelt!

Teksten fortsetter under bildet

I akkurat dette tilfellet var det det at kyssing ble sammenliknet med å ha en brunsnegle i munnen (hvem syns ikke det er ekkelt?!). Og akkurat denne gjengen hadde nemlig heller ikke så mye erfaring med kyssing fra før, så de var lettere sjokkert/ imponert – og ville gjerne høre mer om det.

Finnes det en feil måte å lese boka di på?
Det er elevenes møte med boka di, og samtalene rundt den, som genererer spørsmålene de lager – og velger ut. De kan være interessert i teksten på en helt annen måte enn du forventer/ hadde intensjoner om, men det er nå en gang sånn det er.

Hvor «vellykka» samtalen blir, måles kanskje ulikt for deg og dem, men til syvende og sist handler det antagelig mest om at du tar spørsmålene på alvor – slik de har tatt boka di på alvor gjennom hele prosessen. Og for publikum, kanskje vil det å lytte til samtalen mellom deg og de andre der oppe og oppleve at du tar det på alvor, gi dem lyst til å lese en bok til? Kanskje til og med en du har skrevet.

Du har altså foran deg et sjeldent kompetent publikum. Det kan være smart å lese seg opp på boka, særlig hvis det er en stund siden du skrev den. Du trenger for øvrig heller ikke være redd for å spoile noe, siden alle i publikum har lest den og vet hva som skjer.

På selve arrangementsdagen.
Aller først – og dette er det viktigste: Det er bare én voksen på scenen denne dagen – det er deg.

Bli kjent med de som skal intervjue deg.
Det er anbefalt at du tilbringer tid sammen med intervjuerne i forkant av samtalen på scenen, og kanskje helst at dere spiser litt sammen. Måltider er nokså magisk, blant annet i den forstand at alle rundt bordet brått er på samme nivå. Og folk som har smuler på haka er dessuten heller ikke så skumle. Da kan dere også gå gjennom spørsmålene sammen, uten at du skal svare på dem, så klart, men det gir deg muligheten til å vite hva som kommer og på den måten passe på å ikke svare på flere enn et spørsmål om gangen.

Teksten fortsetter under bildet

Du kan benytte anledningen til å bli kjent med dem. Hvem er de? Hva liker de å drive med? Stille spørsmål og være nysgjerrig. Jo tryggere de er på deg, dess tryggere er de i samtalen på scenen. Trygghet er godt. For alle. Og det beste utgangspunktet for en god opplevelse for både deg og dem.

På scenen.
Om du sitter på siden eller i midten av de som intervjuer deg, det er ikke viktig. Det som er viktig er at du snakker med dem. De er plukket ut til å intervjue deg på vegne av hele gruppa. De er ambassadører for alle, med spørsmålene som fellesskapet har plukket ut.

Teksten fortsetter under bildet

Det kan være uvant å ikke mest av alt henvende seg ut i salen. Likefullt er det lettere å etablere en samtale dersom de som intervjuer deg føler at du faktisk snakker med dem, ikke bare tar i mot spørsmål som du svarer på ut til salen. Øyekontakt er en nøkkel.

Det går fint an å henvende seg ut til salen, dog kan det være en fordel å begrense seg til ja/nei spørsmål, som ikke genererer en hel haug med hender i været (se f.eks. hvordan Vera Micaelsen spør «Vil dere se pappa?» ut i salen, noe selvsagt alle helt enket svarer «ja» til).

Dersom de som intervjuer deg plutselig blir så nervøse når de er foran publikum at de ikke får summa seg til å starte, kan du spørre om det er greit at du låner manus og leser første spørsmål selv.

Har dere noen spørsmål?
Det er vanlig å avslutte en seanse, for eksempel et forfatterbesøk i DKS, med «Har dere noen spørsmål?». I akkurat denne situasjonen er det i utgangspunktet et brudd med kontrakten. Gruppa hadde en haug av spørsmål, og de har du akkurat fått.

Men: Dersom hele greia er over på 19 minutter på grunn av nervøsitet og mangel på øyekontakt, kan du helt enkelt høre med de som intervjuer deg om det er greit at du tar noen spørsmål fra salen, sånn helt til slutt.

Ditt viktigeste oppdrag er å bidra til at dette, i sum, blir en god opplevelse for dem som sitter der sammen med deg.

Til sist: Det finnes en del barnebokbad som er filmet og lagt ut på internettet.
Det finnes et lite utvalg her, om du skulle være nysgjerrig.

Lykke til!