Ringen er sluttet (på en måte)

Stillevogna på R10 ligner seg selv. Jeg sitter aleine, Mjøsa glitrer på høyresida og vi stopper om litt på Brøttum for å vente på møtende tog. Jeg leser gjennom spørsmål og tekst, forbereder meg til i morgen og gleder meg til å møte elevene. Alt er likt, men likevel overhodet ikke.

Lampa speiler seg i himmelen som speiler seg i Mjøsa. Og Lillehammer ligger der borte og later som ingen ting.

Jeg er nemlig på vei til Tysvær. Der skal jeg møte elever fra Tysværvåg barne- og ungdomsskule. I forbindelse med bLest Litteraturfestival arrangeres det et Barnebokbad i morgen, slik de har gjort de siste åra. Det er bare det at i år er det min bok de har lest og diskutert.

Tysvær bibliotek, med Lillian Rushfeldt i spissen, var aller først på ballen da vi sjøsatte Barnebokbad – og metoden bak, i 2016. Det kan du lese mer om her. Jeg har vært der et par ganger etter det, både for å holde kurs for de voksne og for å se forfattere bli intervjua av unger som har lest og jobba etter metoden.

Sist jeg var på Tysværtun var 4. mai 2017.
Vårsol, sommervær og bare tær.

Nå er jeg altså på vei tilbake, bare denne gangen som forfatter. Elevene har lest min bok! De har diskutert min bok! Jeg blir nesten svimmel. Sammen med den eminente barne- og ungdomsbibliotekaren Hege Marie Naley Paulsen, har de snakka seg gjennom teksten i anslagsvis 180 minutter etter lesingen. Det er en stund. Det er en real menge tid de har investert i den lille flisa mi.

Tynn bok

Jeg er veldig spent. Glad og kvalm. Det er grusomt og gøy. Tenk om det ikke virker? Tenk om alt jeg har trodd på – og for så vidt fortsatt tror på – viser seg å bare være tull og bortkasta tid? Tenk om …

Uansett hva så lover jeg å gjøre mitt beste. Jeg lover å lytte til det hva de sier og det de lurer på. Jeg lover å være med dem på eventuelle «hva hadde skjedd hvis»-reiser som går utafor det universet jeg har skapt. Jeg lover å lyve bitte litt – og dele masse. Hvis de vil høre, da.

Jeg burde selvsagt lovet å spille blokkfløyte også, men den har jeg glemt igjen hjemme.

Fra lanseringen av boka i 2019

Korona-effekter

Forrige runde var tre fine dager i klasserommet til 5c på Kleppe skule. De hadde lest ferdig, vi snakka oss gjennom både livet og leggetid, med utgangspunkt Kristine Rui Slettebakkens «Jo har skjedd» (Gyldendal 2020). Vi snakka om spørsmålsteori, om fantasi og etikk og dramaturgi, om å stjele luer og å lyve om drap.

Mye skjer i Jo har skjedd

Torsdag var intervjuerne klare, resten av trinnet var forberedt og alle gleda seg til i morgen. Forfatteren ankom Bryne etter 8 timer på et litt forsinka tog, fikk spist kveldsmat og lest gjennom manuset og gleda seg skikkelig mye hun også.

I følge regnbuen var det lykke på Kleppe

Helt til klokka 08:02 fredag morgen. Da de voksne ankom skolen og vannet var borte! Og hva nå? Selv i gamledager var det en utfordring når vannet var borte på skolen, men da kunne man i det minste kanskje få lov til å være på rådhuset eller i et annet rom av en viss størrelse, men denne fredagen var det ingen som hadde stort nok rom til at vi kunne få avvikla et Barnebokbad for femtetrinn med gjeldende smittevernregler i behold.

Heldigvis har vi fire uker på Jæren igjen, og vi får selvsagt rigga et arrangement for Kleppe skule i løpet av disse ukene, det skulle bare mangle.

Så lenge alle holder seg friske. Og ingen havner i karantene. Og vannet renner i rørene. Og hotellene er åpne. Og togene går. Og flyene går.

Og alt det.

Ninja-forfatter

Vi skal gjøre vårt beste i alle fall!

On the road again

Gul koffert. Gul bok. Brun ost.

Nå er den gule kofferten pakket med klær til allslags vær; vi skal til Klepp kommune på Jæren. Boka vi skal prate om er helt ny, skrevet av skuespiller (og forfatterdebutant) Kristine Rui Slettebakken. Den heter Jo har skjedd og handler om full-fart-Frida som har livet fullt av livet, og som vanlig er det ikke alltid like lett å vite hvordan man gjør det. Livet, altså.

Det er akkurat litt mer enn 6 mnd siden vi avslutta turneen i Midtdalen, der vi møtte alle 7. klassingene og snakka om boka Far din av Bjørn Ingvaldsen.

7. klassinger lager spørsmål til Far din

Korona-spøkelset meldte seg mot slutten, og vi kom akkurat i mål med Barnebokbadene – om enn i annet format enn planlagt – før skolene stengte. Siden vi ikke kunne blande elever fra de ulike skolene, ble Bjørn med rundt og møtte dem i klasserommene i stedet.

Avlyst – avlyst – avlyst

Det føles litt skjelvent å reise av gårde denne gangen. Det er alltid spennende å møte nye unger i nye klasserom, men dette er annerledes. Vi er annerledes. Selv om togturen langs Mjøsa er nokså lik.

Utsikten fra R10 er den samme